I 2023 har det vært en intens debatt om den nye teknologien som er på vei inn. Skolen har spesielt vært bekymret for ChatGPT og hvordan det kan påvirke læringen. Spørsmålet er om det er et verktøy som kan brukes til juks, eller om det faktisk kan bidra til å styrke læring og kunnskap. Noen ser på ChatGPT i skolen som noe negativt og ukontrollerbart, mens andre ser på det som det beste siden oppfinnelsen av internett. Uansett er det ingen vei utenom denne utviklingen – den er her for å bli.

På denne digitale fagdagen vil du få mer informasjon om mulighetene ChatGPT kan gi skolen og lærerne, samt hva vi kan forvente oss i fremtiden.

‍

Målgruppe

Ledere, rektorer, skoleeiere, IKT-ansvarlige og lærere. Webinaret er også åpent for alle som har interesse av temaet.

‍

Nyttig informasjon

Er du ikke tilgjengelig til å se webinaret den 8.november, vil du få tilgang til en personlig link med opptak i etterkant. Linken vil være tilgjengelig i ca. fire uker. Det er kun de som er påmeldt webinaret som vil få tilgang til link med opptaket.

‍

NB! Vennligst merk at dette kurset er kun for den enkelte deltakeren som har meldt seg på. Alle deltakere må registrere seg, uavhengig av om du deltar individuelt eller i gruppe.

‍

PROGRAM

‍Digitalisering i skolen – hvordan påvirker det måten vi lærer på?

Øystein Gilje, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han leder også FIKS-enheten (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling) ved det utdanningsvitenskapelige fakultet. I lang tid har han forsket på hvordan bruken av digital teknologi påvirker skolen. Gilje har skrevet flere artikler, både nasjonalt og internasjonalt, som handler om læring og hvordan vi utvikler vår identitet i den digitale verden. De to siste bøkene er "Læringsidentitet – Elevmedvirkning i den digitale skolen" og "Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Revidert utgave."

‍

Øystein ønsker å dele kunnskap om den nyeste forskningen og hvordan bruk av digital teknologi i skolen påvirker måten vi lærer på. Dette skaper også nye måter å undervise på i den digitale tidsalderen.

‍

Skolens muligheter

Odin Nøsen, Rådgiver for skole hos kommunalsjef for oppvekst i Randaberg kommune

Odin Nøsen bor i Stavanger og er til daglig rådgiver for skole hos kommunalsjef for oppvekst i Randaberg kommune. Han har tidligere vært IT-konsulent, lærer og skoleleder, og har bred praktisk erfaring med en rekke ulike IT-løsninger både i klasserommet og på serverrommet.

Randaberg kommune har lenge vært fremoverlent i bruk av teknologi både for elever og lærere, og var første kommune som begynte å bruke Google Apps for Education (som det het i 2011) og Chromebooker (2014) for alle lærere og elever. Våren 2023 laget Odin tjenesten “AI i Randabergskolen” som den første løsningen til bruk i skolen. I denne nettressursen får alle lærere og elever tilgang til OpenAI sine språkmodeller og opplæring i hvordan de skal bruke dem på en god måte i skolearbeidet.

I dette foredraget vil Odin dele sine erfaringer fra Randabergskolen, og blant annet gå gjennom ulike språkmodeller og hvordan bruke dem på en god måte i skolearbeidet.

‍

Lærerens muligheter

Carl Andreas Myrland, lærer mellomtrinn i Løten kommune

Carl Andreas Myrland er lærer på mellomtrinnet i Løten kommune. Han brenner for å åpne dører til verden og fremtiden. Med sin lange erfaring innen IT, hjelper han frivillige og skoler i Hedmark med koding. Carl Andreas ser mulighetene med ChatGPT, og har bidratt i podcaster og er aktiv debattant i lokalmiljøet. Som lærer på barneskolen, har han nyttige råd og tips om hvordan ChatGPT kan bringe inn nye muligheter i måten lærere jobber på.

Carl Andreas deler sine erfaringer, og gir deg konkrete tips til hvordan du som lærer kan ta i bruk ChatGPT på en fornuftig og trygg måte.

‍

Fremtidens skole – hvordan kan den se ut?

Odin Nøsen, Rådgiver for skole hos kommunalsjef for oppvekst i Randaberg kommune

Odin guider oss gjennom en reise til skolens fremtid. Vi vil utforske hvordan skolen kan se ut om fem år i lys av den raske teknologiutviklingen. Samtidig skal vi dykke inn i mulighetene og utfordringene som følger med bruk av ChatGPT.

‍

‍

.......................................................................................................

‍

Et innblikk fra webinaret som ble gjennomført 10.august 2023

Vi har ikke noe valg – ChatGPT har kommet for å bli

Inga Strümke er en av Norges ledende forskere innen kunstig intelligens. Hun har brukt sin ekspertise i maskinlæring i partikkelfysikk og har vært involvert i kunstig intelligens siden hun fullførte sin doktorgrad. Gjennom forskningen har hun sett både de positive og negative sidene av kunstig intelligens, avhengig av hvordan den brukes og tolkes.

I 2022 har kunstig intelligens virkelig trådt ut av laboratoriene og skapt utfordringer i utdanningssektoren. Spesielt ChatGPT kom bråere på enn skolen har kunnet håndtere, og dette har gitt opphav til bekymring blant pedagoger og lærere.

Kunstig intelligens er på ingen måte et nytt fenomen. Fagfeltet har eksistert siden 1956. Men i dag er det maskinlæring, spesielt i store språkmodeller som GPT-3 og GPT-4, som skaper hodebry i utdanningssektoren.

Det som gjør denne utviklingen spesiell er tilgjengeligheten. Nesten alle kan nå bruke kunstig intelligens, da teknologien er lett tilgjengelig i våre nettlesere og mobiltelefoner. Inga Strümke, ekspert på området, påpeker at vi både bruker og blir utsatt for kunstig intelligens ofte, uten engang å merke det.

Overraskende nok melder NRK at så mye som én av fem elever allerede bruker kunstig intelligens i form av ChatGPT til skolearbeid. Inga mistenker at dette tallet er et underestimat, og at det sannsynligvis er mange flere elever som benytter denne teknologien i dag.

Hvordan kan vi håndtere den raske utviklingen av ChatGPT i skolen? Inga påpeker at det er nødvendig å lage et tydelig målbilde og jobbe sammen for å forstå teknologien bedre. "Dette er ikke en døgnflue, da teknologigiganter stadig konkurrerer om å ha de beste språkmodellene. Vi må finne ut hvordan teknologien bør brukes slik at den ikke skaper problemer for oss," forklarer Inga.

‍

Kunstig intelligens ikke er en erstatning for menneskelig tenkning, men heller et hjelpemiddel som kan forbedre utdanningen

‍

En av de største utfordringene er at teknologien kan hindre oss i å nå våre langsiktige mål, fordi disse ikke er i samspill med de kortsiktige målene teknologien oppnår. For å løse slike problemer må vi forstå teknologiens begrensninger, tydeliggjøre utdanningsmålene og bruke teknologien som et middel for å nå disse målene. Inga understreker at kunstig intelligens ikke er en erstatning for menneskelig tenkning, men potensielt et hjelpemiddel som kan forbedre utdanningen.

Når det gjelder politiske tiltak, etterlyser Inga tydeligere reguleringer fra myndighetene for å legge til rette for en god utvikling av kunstig intelligens i utdanningssektoren. Tverrfaglig samarbeid mellom eksperter innen juss, pedagogikk og kunstig intelligens vil være avgjørende for å etablere "beste praksis" og en trygg og kontrollert bruk av teknologien.

‍

Kunstig intelligens har kommet for å bli, og at vi må bruke den riktig for å utnytte dens potensiale på en ansvarlig og bærekraftig måte. Teknologien må brukes til å nå målene våre bedre

‍

Inga påpeker at kunstig intelligens har kommet for å bli, og at vi må bruke den riktig for å utnytte dens potensiale på en ansvarlig og bærekraftig måte. Teknologien må brukes til å nå målene våre bedre. Dette krever koordinering og samarbeid. Det vi gjør i dag vil påvirke hvordan skolen vil se ut om 5 år.

‍

Jeg har stor beundring for norske lærere. Alle lærere jeg har snakket med har virkelig satt seg ned for å prøve å forstå denne teknologien på eget initiativ. Det synes jeg er helt fantastisk. La oss fortsette samtalen!

‍

Kunstig intelligens er her for å bli, og samarbeid og forståelse vil være nøkkelen til å forme en fremtid hvor vi utnytter teknologien på en ansvarlig måte i utdanningssektoren.

‍

‍

‍

‍