Vi har ikke noe valg – ChatGPT har kommet for å bli

Inga Strümke er en av Norges ledende forskere innen kunstig intelligens. Hun har brukt sin ekspertise i maskinlæring i partikkelfysikk og har vært involvert i kunstig intelligens siden hun fullførte sin doktorgrad. Gjennom forskningen har hun sett både de positive og negative sidene av kunstig intelligens, avhengig av hvordan den brukes og tolkes.

Publisert 
22
Jan
 
2024
Monica Olsen
Monica Olsen
Publisert 
22
Jan
 
2024
monica.olsen@ksagenda.no
Inga Strumke

I 2022 har kunstig intelligens virkelig trådt ut av laboratoriene og skapt utfordringer i utdanningssektoren. Spesielt ChatGPT kom bråere på enn skolen har kunnet håndtere, og dette har gitt opphav til bekymring blant pedagoger og lærere.

Kunstig intelligens er på ingen måte et nytt fenomen. Fagfeltet har eksistert siden 1956. Men i dag er det maskinlæring, spesielt i store språkmodeller som GPT-3 og GPT-4, som skaper hodebry i utdanningssektoren.

Det som gjør denne utviklingen spesiell er tilgjengeligheten. Nesten alle kan nå bruke kunstig intelligens, da teknologien er lett tilgjengelig i våre nettlesere og mobiltelefoner. Inga Strümke, ekspert på området, påpeker at vi både bruker og blir utsatt for kunstig intelligens ofte, uten engang å merke det.

Overraskende nok melder NRK at så mye som én av fem elever allerede bruker kunstig intelligens i form av ChatGPT til skolearbeid. Inga mistenker at dette tallet er et underestimat, og at det sannsynligvis er mange flere elever som benytter denne teknologien i dag.

Hvordan kan vi håndtere den raske utviklingen av ChatGPT i skolen? Inga påpeker at det er nødvendig å lage et tydelig målbilde og jobbe sammen for å forstå teknologien bedre. "Dette er ikke en døgnflue, da teknologigiganter stadig konkurrerer om å ha de beste språkmodellene. Vi må finne ut hvordan teknologien bør brukes slik at den ikke skaper problemer for oss," forklarer Inga.

En av de største utfordringene er at teknologien kan hindre oss i å nå våre langsiktige mål, fordi disse ikke er i samspill med de kortsiktige målene teknologien oppnår For å løse slike problemer må vi forstå teknologiens begrensninger, tydeliggjøre utdanningsmålene og bruke teknologien som et middel for å nå disse målene. Inga understreker at kunstig intelligens ikke er en erstatning for menneskelig tenkning, men potensielt et hjelpemiddel som kan forbedre utdanningen.

Når det gjelder politiske tiltak, etterlyser Inga tydeligere reguleringer fra myndighetene for å legge til rette for en god utvikling av kunstig intelligens i utdanningssektoren. Tverrfaglig samarbeid mellom eksperter innen juss, pedagogikk og kunstig intelligens vil være avgjørende for å etablere "beste praksis" og en trygg og kontrollert bruk av teknologien.

Inga påpeker at kunstig intelligens har kommet for å bli, og at vi må bruke den riktig for å utnytte dens potensiale på en ansvarlig og bærekraftig måte. Teknologien må brukes til å nå målene våre bedre. Dette krever koordinering og samarbeid. Det vi gjør i dag vil påvirke hvordan skolen vil se ut om 5 år.

"Jeg har stor beundring for norske lærere. Lærerne jeg har snakket med har virkelig satt seg ned for å prøve å forstå denne teknologien på eget initiativ. Det synes jeg er helt fantastisk. La oss fortsette samtalen," avslutter Inga.

Kunstig intelligens er her for å bli, og samarbeid og forståelse vil være nøkkelen til å forme en fremtid hvor vi utnytter teknologien på en ansvarlig måte i utdanningssektoren.

Monica Olsen
Monica Olsen
Publisert 
31
Jan
 
2024
monica.olsen@ksagenda.no

Les videre