Artikkelforfatter: Erik Slinning
Jeg vokste opp i Skudeneshavn, blant hvite trehus, med havet der gatene slutter. Havet var arbeidsgiver, matfat, ferdselsåre og tidvis bøddel. Når tåka tar sikten, blir det viktigere hva vi lar hverandre høre. Sent på 1800-tallet laget skipper Ole Christian Hansen sin egen tåkelur. Den ble etter hvert eksportert fra lille Skudeneshavn til store deler av verden. Luren ga ikke bedre sikt. Den fortalte bare at verden fantes der ute også, der ingen kunne se den
Det kommer ingen dag da kommuneøkonomien er romslig, forventningene beskjedne og alle svar ferdig kvalitetssikret. Tåka blir liggende. Luren ga ikke sjøfolkene oversikt. Den gjorde dem ærlige om hva de manglet. Ledere trenger det samme: ikke mer visshet, men ærlighet om hva vi vet og hva vi ikke vet. Kommunale ledere seiler ofte i tåke. Når politikerne forventer mer, utgiftene vokser, inntektene svikter og de rette folkene ikke lar seg fange i garnet, legger tåka seg. Da frister det å kaste anker. Utsette. Utrede litt til. Laste på ballast i form av nye rutiner. Kutte to prosent overalt og kalle det effektivisering. Alt sammen er måter å slippe å velge på.
Å beslutte er i slekt med å slutte, å lukke. En beslutning åpner én dør og lukker alle de andre. Noe må velges bort. Sjelden noe unyttig. Ofte noe verdifullt. Skal kommunen kutte, men ingen tjeneste bli dårligere, ingen stilling røres og ingen ambisjon vike, har vi ikke tatt en beslutning. Da har vi lest et eventyr høyt for hverandre.
Tre sorter rekved driver i land på alle kommuners strender: Vi har ikke penger. Vi har ikke folk. Vi har ikke tid. Noen snur setningen: Vi kan beholde legevakten hvis nabokommunen deler nattevaktene med oss. «Hvis» åpner nye dører. Og «hvis» skal ikke hviskes. De må det snakkes høyt om, som lurstøt.
Skjærene ligger på lur. Da må lederen være tåkelur. Klok når sikten mangler, og tydelig når det gjelder. Det hjelper lite å forstå alvoret dersom forståelsen aldri tar ordet. Å være tåkelur er å tåle dårlig sikt uten å bli utydelig selv. Så må vi velge, og vi må velge i tåka. Sett en frist. Prøv i det små. Lodd dybden underveis, og avtal på forhånd hvilket loddskudd som betyr ny kurs. Tåka blir liggende. Gode ledere venter ikke på klarvær. De lærer seg å navigere i tåke. De er tåkelure.
