Når brukerbehovene ikke følger organisasjonskartet – kloke grep for ledelse av tverrfaglig samhandling

Publisert 
16
. 
Nov
 
2026
Publisert 
16
. 
Nov
 
2026

Fotograf: Nils Jørgen Kittilsen

Artikkelforfatter: Ragnar Kleiven, rådgiver og partner i Agenda Kaupang AS

Kommunene må i økende grad håndtere komplekse utfordringer som ikke respekterer etablerte organisasjonsgrenser. Covid, flyktningsituasjoner, barn og unges oppvekstvilkår og den demografiske utviklingen er eksempler på sammensatte utfordringer som krever samhandling på tvers av fag, avdelinger, sektorer og forvaltningsnivåer.

Tverrfaglig samhandling handler imidlertid ikke om flere møter og lengre prosesser. Vi skal aldri samhandle for samhandlingens skyld. Samhandling må være nødvendig, hensiktsmessig og gi merverdi for dem vi er til for.

Himmelmans samhandlingskontinuum¹ er nyttig fordi det minner oss om at ulike oppgaver krever ulik grad av samhandling. Noen ganger er det nok å utveksle informasjon. Andre ganger må vi koordinere innsatsen, dele ressurser eller bidra til å styrke hverandres kapasitet. Poenget er ikke å samhandle mest mulig, men å velge den formen for samhandling som passer til oppgaven.

Når samhandling på tvers er nødvendig, må den også ledes godt. Her er tre grep ledere bør være særlig oppmerksomme på.

Det første grepet er å flytte blikket fra egen enhet til det felles oppdraget. I kommunenes overordnede styringsdokumenter florerer det av ambisjoner som begynner med «sam-»: samarbeid, samspill, samhandling, samordning osv. Men så lenge ledere først og fremst måles på det de leverer i egen enhet, vil samhandling på tvers lett bli nedprioritert. God tverrfaglig ledelse gir oppmerksomhet og anerkjennelse til arbeid med felles mål.

For å lykkes på tvers må vi i tillegg ha en omforent forståelse av hva de felles målene innebærer: Hva skal vi få til for brukeren, og hva krever det av våre enheter og oss i fellesskap?

Det andre grepet er å forstå at tverrfaglig samhandling ikke kan vedtas. Forskere som Jody Gittell   peker på at god samhandling er et relasjonelt fenomen som starter med tillit mellom dem som trenger å samhandle.

Ledere må derfor arbeide aktivt for å bygge gode relasjoner ved å fremsnakke andre enheter, styrke kjennskapen på tvers og utvikle psykologisk trygghet i tverrfaglige team.

Det tredje grepet er å gi samhandlingen struktur.³ Gode intensjoner er ikke nok dersom roller, ansvar, forventninger, møteplasser og informasjonsflyt er uklare. Noen må holde fast i rammene: Hvem gjør hva? Når møtes vi? Hvilken informasjon skal vi dele? Og hvordan følger vi opp det vi blir enige om?

God ledelse på tvers krever derfor både gode relasjoner og tydelige rammer.

Den viktigste erkjennelsen for å lykkes med nødvendig samhandling på tvers er trolig denne: Tverrfaglig ledelse er ikke et tillegg til ordinær ledelse. Det er en sentral del av lederoppgaven når utfordringene er komplekse og brukerbehovene ikke følger organisasjonskartet.

‍

¹ Arthur T. Himmelmans «collaboration continuum» (2002)

² Se f.eks. Jody Gittell, Relationers betydning for høj effektivitet (2018)

³ Se f.eks. «Tverrfaglig samarbeid og ledelse på oppvekstfeltet» (rapport fra Agenda Kaupang for fire bydeler i Oslo, 2019)

‍

‍

‍

‍

Publisert 
17
. 
Nov
 
2026

Les videre