Seniorrådgiver Sigrunn Stamnes Vik i KS Konsulent, bistår kommuner med å styrke samhandlingen og beredskapsarbeidet på tvers av tjenesteområder.
Kommunene er blant de viktigste beredskapsaktørene i Norge. Det er ute i kommunene hendelsene oppstår, og det er her innbyggerne må ivaretas når hverdagen utfordres. Beredskap handler derfor om mer enn store kriser og katastrofer. Det handler om å sikre at grunnleggende tjenester fungerer uansett hva som skjer.
Et lovpålagt samfunnsansvar
Kommunene har en lovpålagt beredskapsplikt til å bygge trygge og robuste lokalsamfunn. Dette krever systematisk arbeid der kommunen skal:
• Kartlegge risiko og sårbarheter
• Utarbeide og oppdatere beredskapsplaner
• Gjennomføre regelmessige øvelser
• Evaluere og lære av erfaringer
Økte forventninger i en urolig tid
Totalberedskapsmeldingen, NOU 2023:17 (Nå er det alvor) og DSBs nyeste veileder for kommuner og fylkeskommuner understreker kommunenes viktige rolle og ansvar ved sikkerhetspolitiske kriser og krig. Med økt geopolitisk usikkerhet og krig i Europa forventes det at kommunene opprettholder styring, ledelse og drift selv under svært krevende forhold. Dette påvirker oppgaver kommunene allerede er god på, å levere et vidt spekter av tjenester til innbyggerne.
Beredskap er lagarbeid
Selv om kommunene har ulik geografi, infrastruktur og ressurser, har de én ting til felles: Beredskapen bæres i stor grad av mennesker.
Beredskap angår ansatte på alle nivåer og deler av organisasjonen – fra sykehjemmet, barnehagen og teknisk etat, til renhold og administrasjon. Alle må kjenne sin rolle, forstå planene og vite når en hendelse håndteres i hverdagen, og når den må løftes videre. God beredskap bygger ikke bare på gode planer, men også på mennesker som er forberedt på å bruke dem.
Kommuner som involverer hele organisasjonen i det daglige beredskapsarbeidet og inkluderer alle nivå når en alvorlig hendelse oppstår, står best rustet når krisen rammer.
